Sommer 2020 ble det avholdt presidentvalg i Belarus (Hviterussland). Mange hviterussere mente at valgresultatet var forfalsket og gikk ut i gatene for å demonstrere. Folket ville vise sitt ønske om endringer, sitt behov for demokrati og beskytte sin stemmerett. Fredelige protester ble slått hardt ned og flere hundre arresterte vitner om usedvanlig vold utøvd av politiet. Mer enn 31 000 var arrestert siden protestene begynte, 370 av de arresterte er journalister. Flere av arrestasjoner er politisk motiverte og det ble åpnet 900 straffesaker mot demonstrantene. 8 mennesker var drept mens ingen myndighetspersoner ble straffet for vold åpent mot protesterende.
Oppvåkningen av det belarusiske (hviterussiske) sivilsamfunnet skjedde plutselig og det gjaldt belarusere i Norge også. Voldelig undertrykkelse av våre landsmenn, venner og familiemedlemmer august 2020 har forent den belarusiske (hviterussiske) diasporaen i Norge. Kampen for frihet og demokrati gjort også folk verden rundt interessert i Belarus (Hviterussland).
Vi inviterer til en offentlig debatt om frihetskampen i Belarus (Hviterussland) og spre kunnskap om Belarus (Hviterussland) og den politiske utviklingen i landet.
Les mer: https://www.cinemateket.no/hviterussiske-filmdager
25
En erklæring fra den belarusiske (hviterussiske) SSR-statens suverenitet, som et år senere fikk status som konstitusjonell lov, ble vedtatt 27. juli 1990. Et kvart århundre senere dukket en ny generasjon opp i det suverene landet. Denne dokumentarfilmen handler om unge belarusere (hviterussere) født i 1991. Kristina fra Minsk oppdrar to barn alene. Hun har sosialbolig, arvet fra staten, og planlegger å bli en internasjonal advokat. Ilya, en driftig Gomel-innbygger, leter etter arbeidsledige byggere for lønnsomme katter i Moskva – hjemme kunne han ikke finne jobb på seks måneder. Yana, som er i sin siste måned i svangerskapet, er bekymret for mannen sin som ikke er seriøs om utsiktene til snart å bli far. Alexander, bosatt i landsbyen Chepeli, lever av sin gård. Dima, en ingeniør fra Baranovichi på hverdager, og en trommeslager i et lokalt hardcore-band på kveldene, drømmer om å utvandre fra Hviterussland for alltid.
Filmkarakterene får oss til å se problemene og prestasjonene til den første generasjonen av uavhengige Belarus (Hviterussland), og føle og forstå deres ambisjoner og fiaskoer, drømmer og mål.
Om regissøren
Andrei Kutsila. En av de mest berømte hviterussiske regissørene. Ble født i 1983 i byen Baranovichi, Belarus (Hviterussland). I 2007 mottok han en grad i journalistikk fra det belarusiske (hviterussiske) statsuniversitetet. Han begynte å lage filmer på skolen med et amatørvideokamera. På universitetet laget han sine første dokumentarer Filmografien hans inkluderer mer enn et dusin dokumentarer, hvorav nesten alle har vunnet priser på internasjonale filmfestivaler, blant annet på IDFA og i Cannes, samt deltalgelse i Berlinale Talents. For tiden jobber han som frilanser for studioer og TV.
THE SISTERS OF PROTEST
Denne dokumentarfilmen handler om unge kvinner som ble fengslet under voldelig undertrykkelse av demonstranter august-september 2020. Siden august 2020 har mer enn 33 000 mennesker blitt arrestert i Belarus (Hviterussland) av politiske årsaker, minst 7 000 av dem er kvinner. The Sisters of Protest er monologer om åtte jenter, vevd inn i den vanlige opplevelsen av en belarusisk (hviterussisk) kvinne som ikke er klar til å tie når hun blir fratatt sine grunnleggende rettigheter.
Hva føler du når de tar deg i hånden og drar deg til rullevognen? Hvordan har du det når du blir behandlet som en kriminell? Og når blir du arrestert, ledet av vitnesbyrdet om et vitne du aldri har sett? Når er den låst inne i en celle? Og hvordan er det å finne viljen igjen?
Historien deres handler ikke om fengselslivet og «slå / ikke slå». Historien deres handler om hva som skjer med en person når hun blir fengslet, og når hun prøver å leve gjennom tiden som har stått stille, og dele den med tilfeldige mennesker. Og hvordan disse menneskene på et eller annet tidspunkt blir søstre.
Om regissøren
Boris Nikolaichik. En journalist og redaktør, på et tidspunkt droppet Nikolaychik alt og dro for å reise rundt i verden og i hjemlandet. Denne erfaringen har resultert i prisbelønte dokumentarer. Boris ble inspirert og bestemte seg for å vie seg til dokumentarfilmer. Hans siste film om protestene i Belarus (Hviterussland) skapte stor resonans.
GÅ OG SE
Dødens sirkus
Gå og se er en krass og realistisk skildring av krigen mellom Sovjet og Tyskland. I filmens innledning befinner vi oss i landsbyen Prekhodi i Hvite-Russland hvor SS iscenesetter nedbrenningen av landsbyen som et stykke markedsunderholdning med groteske detaljer. Den overordnedes lille ape bringes i sikkerhet under en hjelm mens barna skriker inne i det brennende forsamlingshuset. Elskerinnen til kommandanten sitter i bilen og spiser kreps mens en russisk kvinne blir voldtatt like ved. Soldatene er besatt av mordlyst. Dette er dødens sirkus.
Gå og se er hard kost for publikum. Regissøren Elem Klimov sier selv at virkeligheten var enda verre. Filmen bygger på selvbiografisk materiale fra forfatteren Adomovic i boken Jeg er fra en brennende landsby, og også regissøren husker fra sin barndom skrekkscener som brennende byer, sult og lik i gatene.
STRIP AND WAR
Stripping, sovjetnostalgi og kontrastene som preger det moderne Belarus (Hviterussland)
Utenfor Minsk finner vi en usannsynlig familiekonstellasjon: En pensjonert oberstløytnant som henger igjen i et sovjetisk tankesett og den unge Anatol, som tjener til livets opphold som stripper. Selv om de er bestefar og barnebarn, er de to ekstremt forskjellige. Siden de bor under samme tak, er de likevel nødt til å finne måter å leve med ulikheter og uenigheter. Anatol har lagt ingeniørkarrieren på hylla til fordel for sitt kall innen erotisk dans, men slites mellom et ønske om større uavhengighet og behovet for å ta vare bestefaren han er så glad i.
Ved hjelp av markante forskjeller i verdensbilde og karakter som driver frem komiske situasjoner, makter Strip and War å gi publikum innblikk i et kontrastfylt Hviterussland. Regissør Andrei Kutsila bruker den sitcom-aktige husholdningen som prisme for å skildre kontrastene mellom arven fra Sovjetunionen og en ung generasjon med blikket vendt mot Vesten. Resultatet er en underholdende og innsiktsfull film om et land preget av indre og ytre spenninger.
Sponsorer: Den norske Helsingforskomité, Simula Research Laboratory, Stiftelsen Fritt Ord, Oslo kommune